Kvalitet må være vårt kjennemerke

Begge bor i Oslo, men oppveksten som har formet dem hadde de ute i havgapet på Andøya i Nord-Norge. Det som startet der har i dag ekspandert ikke bare til resten av Norge, men også til Sverige, Finland, Tyskland, Nederland og Polen.

Da vi startet som gründere var det på kveldene, for vi hadde vanlig jobb som ansatte hos andre på dagtid. Vi begynte med to tomme hender, men hadde med oss mange gode råd og tips hjemmefra. Så har det sakte, men sikkert ballet på seg med aktivitet innenfor eiendom, reiseliv, hotell, bemanning og helse/omsorg til der vi er i dag, forklarer Roger Adolfsen, som er tre år yngre enn storebror Kristian Adolfsen.  

- Vi har også egne barn som har vært små engang og som har gått i barnehage. Vi har sett hva som er bra og hva som kunne vært bedre innenfor disse tjenesteområdene, og vi ønsker å være med og bidra til både kapasitet, innovasjon, utvikling og økt verdighet for brukerne – eller kundene, som vi ofte sier.
Fra hotelldrift vet vi hvor viktig det er at kunden er fornøyd,
og å gi så god service at kunden velger oss. Den samme mentaliteten er viktig også når vi driver flyktningmottak, barnevernstjenester, barnehager, hjemmetjenester, pasienthotell, sykehjem og lignende. Ideelt sett bør en beboer på et sykehjem føle seg som om han eller hun bor på et hotell med super service.

- Hvorfor har dere satset innenfor helse og omsorg?

-Vi begynte med andre ting, og driver jo også fremdeles med mye annet. Men hvorfor helse og omsorg? Det er en kombinasjon av flere ting, inkludert litt tilfeldigheter, men vi har bygget opp kompetansen, og vi ønsker å bidra til bedre tjenester for brukerne. Som leverandør av helse- og omsorgtjenester må vi sette høyere krav til kvalitet enn man
må i mange andre sektorer. NHC har selvsagt et mye større
mål enn å skape verdier for oss eiere, bedriften må komme hele samfunnet til gode. Vi har dyktige og motiverte medarbeidere som hver dag sørger for at kundene våre får et bedre liv.

- Politiske motstandere prøver å si om oss at vårt mål kun er
å tjene penger – at vi skal maksimere overskuddet. Det er helt feil. Hadde målet vært å maksimere fortjenesten hadde vi drevet med andre ting og på en helt annen måte enn vi gjør i dag. Selvsagt er det også vårt mål å tjene penger og ikke tape investeringene våre. Men vi har et genuint ønske om å bidra til utvikling og skape bedre tjenester. Vi må gagne samfunnet og bidra til å gjøre velferdsstaten bærekraftig. Vi må gagne brukeren. Da må vi være så gode at de vil velge oss fremfor andre, sier Kristian, før Roger skyter inn: 

- Overskuddet beholdes for det meste i våre bedrifter for å utvikle og forbedre dem og for å ha reserver til å takle dårlige tider slik vi ser nå under korona-krisen. På den måten kan vi både være en trygg og solid leverandør og arbeidsgiver også gjennom tøffe perioder. Slik bidrar vi også til samfunnet gjennom blant annet tjenesteinnovasjon, forbedringer og utvikling innenfor de områdene hvor vi driver.

- En annen motivasjon er at vi har våre egne erfaringer med flere av disse tjenestene. Jeg husker godt fra vi var små at pappa tok oss med på gamlehjemmet på Åse på Andøya hver julaften. Vi kjørte en time hver vei i all slags vær på julaften i 31 år på rad for å besøke de gamle og drikke julekaffe sammen med dem. Det gjorde inntrykk.

- Hvordan ønsker dere at NHC skal være? 

- NHC skal levere kvalitetstjenester og sette brukerne i sentrum. Vi ønsker at NHC skal utvikle seg videre og er derfor opptatt av at NHC skal være innovative og ligge i front, sier Roger. Kristian sammenligner det å bygge opp bedrifter med å oppdra unger:

- Vi vil jo gjerne være stolt av dem. Vi er ansiktene bak bedriftene. Er det dårlige leveranser eller dårlig drift, så slår det tilbake på oss. Så vi vil heller tjene litt mindre og levere et produkt vi er superstolt av. Samtidig er vi nødt å tjene penger, hvis ikke er det ikke bærekraftig i det lange løp. Korona-krisen har jo vist at ting svært raskt kan endre seg fra lønnsomt til tapsbringende - se bare på hele Norges reiselivsindustri.
Mange som ikke har tidligere års overskudd å tære på vil dessverre gå over ende fremover.

Brødrene mener man undervurderer private eiere og medarbeidere i private velferdsbedrifter hvis man tror at det ikke er mulig å være opptatt av kvalitet, og samtidig være opptatt av at bedriften skal ha et bærekraftig økonomisk resultat.

- En litt artig historie er da vi skulle ansette Nina Torp Høisæter som leder i Norlandia Care i 1997. Da opplevde vi et omvendt intervju – vi måtte selge oss inn til henne for at hun skulle ta jobben. Hun er sykepleier og var opptatt av hennes sykepleierstolthet, og ville forsikre seg om at det ikke skulle bli for mye fokus på penger, men at kvalitet og brukerne skulle settes først. Det lovet vi henne. Vi sa at hvis hun klarer å levere god kvalitet så kan hun i det lange løp ikke unngå å tjene penger. Og det har vært vårt mantra siden; at leverer du et godt produkt så tjener du penger til syvende og sist, og får gjensalg. Så det har vært grunnpilaren helt siden vi startet – kvalitet først. Og Nina er fremdeles sentral i NHC.

På spørsmål om hva som driver dem, svarer de begge «skapertrangen». De elsker å skape og å stadig gjøre noe nytt.

- Vi står for et ustanselig gründerskap. Vi er opptatt av å bygge virksomhetene våre videre og skape trygge, gode, meningsfylte arbeidsplasser. Vi liker å sette oss mål, og jobbe steinhardt for å nå målene våre. Det gir en enorm tilfredsstillelse, mener Roger. Kristian skyter inn at dette er som en sport for dem, det vil si å sette seg tøffe mål og deretter jobbe steinhardt for å nå dem – akkurat som toppidrettsutøvere legger ned enormt med treningstimer for å vinne sine medaljer.

- Penger er ikke en drivkraft for oss. Vi elsker å jobbe begge to, og lever stort sett helt normale liv. Jeg lå i koma i fire dager etter en timinutters hjertestans i 2011, og har virkelig fått erfare og kjenne at den største rikdommen man har her i livet, er god helse, familie og venner. Det er det viktigste av alt, slår Kristian fast.

Han er takknemlig for livet og for dem som hjalp han.

- Jeg tenker ofte på dem, spesielt i ferier, høytider og andre ganger jeg opplever hyggelige ting som jeg setter pris på å få være med på. Jeg kan jo aldri få takket dem nok.

Før han spøkefullt legger til: - Det var veldig bra at jeg ikke forble død, fordi det hadde jeg egentlig ikke tid til! Jeg har jo fortsatt så mye jeg ikke har fått utrettet.