Norge skal ha verdens beste eldreomsorg. Da er ikke monopol løsningen.

For la oss minne om det som faktisk betyr noe. Våre eldre fortjener god kvalitet og muligheten til selv å velge hva som best passer for seg. Gjennom et langt liv tar vi mennesker store og mindre valg hver eneste dag. Men når spørsmål om eldreomsorg dukker opp, da mener enkelte at kommunen skal ta valget for deg.

Hvordan endte vi egentlig her? Hvorfor diskuterer vi ikke hvordan eldreomsorgen kan bli bedre, men henger oss opp i en ideologisk kamp som ikke fokuserer på det som faktisk betyr noe?

Hele venstresiden, fra Rødt til Arbeiderpartiet, forteller en historie om at private aktører innen helse og omsorg kun er opptatt av å tjene penger. Hvis det var målet, så ville nok en hvilken som helst annen sektor være mer lukrativ enn nettopp helse og omsorg. Likevel har Norlandia vært en del av det norske helse- og omsorgstilbudet i mer enn 30 år.

For å sikre fremtidige investeringer og trygge arbeidsplasser er det faktisk sånn at en virksomhet må gå med et moderat overskudd. Noe annet er uforsvarlig. 

Venstresiden sier at ansatte i privat eldreomsorg tjener mindre

Akkurat nå snakker venstresiden høyt om at ansatte i privat eldreomsorg tjener mindre og har dårlige arbeidsvilkår enn de kommunalt ansatte. Men hva er egentlig sant her?

I Oslo kommune har Norlandia hatt et årlig tap på mellom 12 og 15 millioner kroner på å levere hjemmetjenester. Sagt på en annen måte: Norlandia har indirekte subsidiert kommunen og dens lovpålagte tjenester for å opprettholde en anstendig lønn til de ansatte.

På den ene siden underfinansierer Oslo kommune anbudene som Norlandia og andre private aktører konkurrerer på, og avtalene følger ikke prisstigningen i samfunnet. På den andre siden rekommunaliserer de sykehjem og skryter av hvor mye lønn de ansatte har gått opp. Hvis Raymond Johansen, Arbeiderpartiet og Oslo kommune ønsket like lønninger hos offentlige og private ansatte, kan de helt enkelt bestille nettopp dette i anbudet. Men det gjør de ikke. Og vi kan bare spekulere i hvorfor.

Og slik som det ligger an nå, så kan fritt brukervalg i hjemmetjenestene forsvinne fra Oslo kommune, med mindre det blir et nytt flertall i bystyret. Det betyr mindre valgfrihet for brukerne og færre arbeidsplasser å velge mellom for de ansatte.

Så skal det sies at dette først og fremst er en løsbar Oslo-utfordring, som politikerne med enkelhet kan fikse ved hjelp av nye anbud som sikrer lik lønn også til de private. Lønnen til ansatte på sykehjem er ellers i landet tilnærmet lik, uavhengig av om arbeidsgiveren er offentlig eller privat.  
 
Hvorfor diskuterer vi ikke kvalitet?
I valgkampinnspurten bør vi heller diskutere hvordan eldreomsorgen kan bli bedre. De siste månedene har det vært mange hjerteskjærende eksempler om eldre som får en uverdig behandling og oppfølging. Feil skjer når det er mennesker involvert. Men feil skjer ikke fordi noen jobber privat og noen jobber i det offentlige. Det er dette vi bør diskutere. Hvordan kan vi sammen lære av hverandre for å sikre at feil unngås og at tilbudet blir best mulig?

I Helsepolitisk barometer som ble presentert av Kantar tidligere i år mener 8 av 10 at det er greit at private helseaktører leverer offentlig finansierte helse- og omsorgstjenester. 58 prosent mener at det offentlige ikke er i stand til å løse de fremtidige utfordringene alene.

Norlandia er 100 prosent norskeid. Helt siden starten har vår ambisjon vært å være best på eldreomsorg, og at vi skal være med å sette standarden for hvordan vi skal ha det.

Vi deler gjerne av våre erfaringer med kommunale og ideelle aktører. Og vi lærer gjerne fra det offentlige. Men debatten må flyttes fra ideologi til å handle om kvalitet. For det er faktisk det som betyr noe. Da kan ikke det kommunale ha monopol på eldreomsorg, for et monopol har sjelden gitt bedre tjenester.

Hvordan fremtidens eldreomsorg skal være bestemmes av lokalpolitikerne. Vi håper valgresultatene i kommunene gir modige politikere som peker på en verdig eldreomsorg med valgfrihet for den enkelte. Da trengs også private aktører.