Høyenhall helse og rehabilitering: Elin sin historie

I løpet av tre måneder gjennomgikk Elin tre hjerneslag. Da hun fikk det siste hjerneslaget i juni 2024, kan Elin huske at hun ringte ambulansen og at ambulansepersonellet trillet henne ut av huset. Da hun våknet igjen kunne hun ikke snakke, og hun klarte ikke bevege kroppen. Hørselen var intakt, og hun fikk med seg alt som foregikk rundt henne.

Det var det siste hjerneslaget som var årsaken til at Elin har hatt behov for spesialisert rehabilitering.

Rehabiliteringen startet på Sunnaas sykehus, deretter Fredrikstad helsehus før Elin kom til Høyenhall Helse og Rehabilitering. På Høyenhall tilbragte hun fire måneder. Elin ser tilbake på en lang prosess med intensiv opptrening. Hun har blant annet måtte lære seg å snakke og spise igjen. På grunn av nedsatt funksjon i venstre arm og ben bruker hun rullestol. Elin sier at hun har vært utålmodig og at rehabiliteringen ikke har kunnet gå fort nok. Hun har nå fått forståelse for at kroppen bruker tid på å komme seg igjen etter en alvorlig skade.   

Elin forteller at hun ikke helt klarer å tillate seg å bli jublende glad når hun mestrer nye ting, fordi hun fortsatt ikke vet hvordan fremtiden blir. Derfor tar hun gledene med forsiktighet. Hun ser tilbake på et spesielt minne, da hun var med på dugnad på Høyenhall, nesten et år etter det siste hjerneslaget og beiset en vegg, Hun smiler og sier at det ga henne en lykkefølelse. Samtidig sier hun til ettertanke:

«Hvem skulle tro at jeg skulle sitte her et år etter hjerneslaget?» 

Elin roser de ansatte på Høyenhall for at de ser hver enkelt pasient. Hun sier at det er en trygghet at pasienter og de ansatte blir godt kjent med hverandre og at rehabiliteringen blir tilpasset individuelt. Hun trekker frem at hun opplevde at hun ble godt ivaretatt av det tverrfaglige teamet, og at personalet på Høyenhall ser hva pasientene har behov for. For eksempel har hun lært at hvile er viktig for at treningen skal gi resultater. I tillegg trekker hun frem at det har vært betydningsfullt med daglig trening, delta på handleturer og dra på besøk til det lokale gartneriet. Hun skryter også av den hjemmelagde maten og omgivelsene.  

Elise, datteren til Elin, kjente på en trygghet da hennes mor var på rehabilitering på Høyenhall.  

«Det er trygt og godt at mamma som er i en sårbar situasjon har blitt godt ivaretatt. Jeg var ikke bekymret for at hun ikke hadde det bra. Samarbeidet og dialogen med ansatte har vært helt super. Jeg ble oppdatert underveis og ved behov. I tillegg har fremgangen hennes vært fin».

Elise meddeler at hun som pårørende ikke har følt på dårlig samvittighet for at hun ikke har hatt mulighet til å komme på besøk hver dag. Det å være pårørende til en man står nær, kan være krevende.

Elise trekker også frem at Høyenhall er bygget på en måte som gjør det hjemmekoselig, og at dette bidrar til at det har vært hyggelig for pårørende å komme på besøk.

Elin har akseptert at det på bakgrunn av helsesituasjonen vil bli vanskelig å komme tilbake i arbeid igjen, men følelsen av å kunne så erteblomster som spirer og gror slik at de blir fine til sommeren, har gitt henne glede og motivasjon til å drive litt med blomster igjen.

«Jeg hadde hørt mye godt om Høyenhall i forkant av oppholdet. Jeg ble anbefalt av Sunnaas å dra dit for rehabilitering. Jeg kan trygt anbefale Høyenhall til andre i lignende situasjon som meg. Hvis jeg får mulighet, vil jeg tilbake ved en senere anledning». 

Tekst og foto: Lene Åsli