Hils på Kurt

Kurt har jobbet ved Zefyr siden hotellet åpnet i 2003. Han har bakgrunn som både anestesisykepleier og psykiatrisk sykepleier, og har jobbet deltid ved Zefyr ved siden av andre jobber. I tillegg til å være en erfaren sykepleier har han også studert ledelse og filosofi. Og det merkes når man snakker med ham.

Nå er han pensjonist, men jobber fremdeles ved Zefyr pasienthotell og går ofte kvelds- og nattevakter. Kurt er en klok og erfaren medarbeider som er svært godt likt av både gjester og kolleger. Vi ville vite hvorfor han har valgt å jobbe hos oss alle disse årene, selv etter å ha nådd pensjonsalder.

Du har et spesielt ansvar når du jobber i resepsjonen på et pasienthotell, svarer Kurt.

– Det er en veldig variert gruppe mennesker som bor på Zefyr, fra vanlige turister til alvorlig syke og deres pårørende. Vi må gi de rom og være åpne dersom de har behov for å prate, drøfte eller å lufte tankene.
Vi jobber ikke med det medisinfaglige, det er sykehusets rolle. Men det er viktig å se menneskene og møte de på en god måte. Vi ønsker fange opp om noen blir sittende alene på rommet.

Han forteller om en gang det kom en dame inn i resepsjonen som sa «kan jeg få sitte her litt? Mannen min døde nettopp».

– Man må være reflektert for å jobbe her. Man møter livet på mange forskjellige måter. Alt fra nyfødte og glede til å bli kastet inn i situasjoner med voldsom og dramatisk sykdom.

Og det er nettopp disse menneskemøtene Kurt trekker frem som det mest meningsfulle ved jobben.

– Da får jeg anvendt mine erfaringer. Jeg kan møte mennesker i slike situasjoner der de selv presenterer seg.

Han foreller om et besøk på et annet hotell for ikke så lenge siden. En gjest laget oppstyr i resepsjonen, og det gikk ikke så bra. Resepsjonisten reagerte tilbake og håndterte ikke situasjonen i så godt.

– Det krever kompetanse og erfaring å mestre slike situasjoner. Man må forsøke å se det fra den andres side og prøve å forstå vedkommende sin situasjon. Det handler ikke om meg. Våre gjester har nok å tenke på og skal slippe å tenke på det praktiske rundt oppholdet.

Kurt forteller at en av de første gjestene på hotellet da det åpnet i 2003 var et eldre ektepar. De traff hverandre allerede under krigen, og hun hadde akkurat fått beskjed om at hun hadde en alvorlig, uhelbredelig sykdom.

– Jeg fikk hele livet deres. En hel livshistorie på en kveld. Jeg kommer aldri til å glemme det, det var som å lese en bok.

Dagvaktene er de travleste sier Kurt, men påpeker at man også da må man være forberedt på å være til stede og gi folk sine øyeblikk.

– Det er mye usikkerhet når det kommer nye gjester. Man merker det. Hvor skal jeg gå? Hvor er rommet? Hvordan kommer jeg meg til sykehuset? Men på ettermiddagen og kvelden roer det seg og folk er tryggere og mer avslappet. Da kommer gjerne samtalene.

– Men det er nok av morsomme menneskemøter også. Kurt husker tilbake til en gang han var på vei til hytta i Mo.  Rett etter Saltfjellet ved Eiteråga er det 90-sone, og denne dagen fikk han følge av politiet og en skikkelig fartsbot.
Noen dager senere kom han i prat med en eldre gjest ved hotellet som var bosatt på Eiteråga. Han fortalte at politiet nylig hadde kontroll, og at de «fór med blålys etter synderen». Han var helt sjokkert over at lovens lange arm denne dagen var et kvinnfolk.

– Vi lo godt begge to da jeg fortalte han et det var jeg som var synderen.

Vi ville vite hva han mener er det beste med å jobbe på Norlandia Zefyr hotell.

– Det er en veldig god plass å være. Ellers hadde jeg ikke vært her. Jeg har aldri tenkt at «uff jeg må på jobb i dag». Jeg er nok en person som liker denne måten å jobbe på.

Han trekker frem både gruppen mennesker han jobber med og kollegaene.

– Vi er ikke så mange. Og vi som har vært her lenge har blitt som en familie.

Kurts historie ved Zefyr hotell er mer enn bare en fortelling om langvarig tjeneste; det er et vitnesbyrd om lidenskap og dedikasjon til å gjøre en forskjell i folks liv. Gjennom årene har han ikke bare vært en del av hotellets historie, men også en del av de mange personlige historiene som utspiller seg innenfor dets vegger. Som en bauta av empati og forståelse har Kurt vist at det å jobbe på et pasienthotell ikke bare handler om å tilby et sted å sove, men også om å gi støtte og trøst i tider med usikkerhet og sårbarhet.

I hjertet av Zefyr hotell står mennesker som Kurt, som med sin ekspertise, sitt hjerte og sin sjel bidrar til å gjøre hotellet til noe mer enn bare et hotell. Så neste gang du kommer til Zefyr, vit at du ikke bare trer inn i et hotell, men inn i en verden hvor omsorg, forståelse og menneskelige møter står i sentrum, takket være mennesker som Kurt.